Hjem Archives - Mediehistorisk Forening

Henrik G. Bastiansen ny leder i Norsk Mediehistorisk forening

Årsmøtet ble avholdt 15. februar 2017 på Høgskolen i Oslo og Akershus i etterkant av seminaret «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?»
For kommende periode (fra årsmøtet 2017 t.o.m. årsmøtet 2018 ble Henrik G. Bastiansen valgt til ny leder i foreningen. De øvrige styremedlemmene er:

Ivar Andenæs (nyvalgt nestleder)
Rune Ottosen (gjenvalg)
Gudleiv Forr (gjenvalg)
Astrid Gynnild (gjenvalg)
Helge Holbæk-Hanssen (ny – fortsetter som styrets sekretær)

Riksarkivets representant i styret Vidar Øverland trer ut av styret.
Nytt medlem i styret Riksarkivet blir Kristin Brattelid.

Birgitte Kjos Fonn trer ut av styret, men møter på alle styremøter som redaktør av Mediehistorisk tidsskrift.

Nils Øy takket av Olav Kobbeltveit og Vidar Øverland for deres innsats i styret.

Rune Ottosen takket av Nils Øy for hans lange innsats i styret og for hans styrelederverv gjennom de siste årene.

Styrets forslag til valgkomite ble også enstemmig vedtatt:

Jens Olai Jensen (ny)
Guri Hjeltnes (gjenvalg)
Berit Nyman (gjenvalg)

Nils Øy takket av Oddvar Aasen for hans innsats i valgkomiteen.

Foreningen er ikke pålagt å ha ekstern revisor. Odd Reidar Øie og Nils Øy ble derfor valgt som internrevisorer valgt for revisjon av 2017-regnskapet.

Alle punkter på sakslisten ble enstemmig vedtatt eller tatt til etterretning. Alle valg var enstemmige. Det ble også holdt et minutts stillhet for avdøde medieforskningsnestor og medlem Svennik Høyer, som døde i januar, 85 år gammel.

NMF årsberetning og regnskap for 2016

Norsk Mediehistorisk Forening kan se tilbake på et driftsår med normal aktivitet, men med noen viktige endringer i organisasjonen. Årsberetning og regnskap for 2016 kan lastes ned som PDF ved å klikke på lenken.

100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?

Norsk Mediehistorisk Forening inviterer til seminar om betydningen av 1917-revolusjonen for journalistikk og presse i Norge.

Sted: Pilestredet 48 (Eva Balkes hus), Rom P173, onsdag 15. februar 2017 kl. 09.00 – 14.45

Den russiske revolusjonen fikk betydning for og i norsk presse på mange måter. Forholdet til Sovjetunionen preget utviklingen av norsk politikk, fagbevegelsen, partier på venstresiden og pressen i mange år etter revolusjonen. Det stod hard strid om mellom de ulike retningene i kontrollen over partipressen. Samtidig var lederne for partier og fagbevegelse ofte også redaktører, journalister eller aktive skribenter. Journalistikk og pressedekning bidro aktivt til å forme folks syn på den russiske revolusjon og Sovjetunionen. Derfor kan kunnskap om pressen i Norge etter revolusjonen bidra til viktige innsikter om samfunn og fagbevegelse i Norge i tiden etter 1917. Arrangørene inviterer med dette seminaret til tverrfaglig dialog for å forstå betydningen av den russiske revolusjon for mediene i Norge.

Påmelding innen 10. februar.

Les mer her: http://www.hioa.no/Hva-skjer/100-aar-siden-den-russiske-revolusjon-Hvilken-betydning-hadde-den-i-norsk-presse

Innkalling til årsmøte Norsk Mediehistorisk Forening 15. februar 2017

Det innkalles til årsmøte i Norsk Mediehistorisk Forening onsdag 15. februar 2017 kl. 15.00 i lokalene til Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 48, Oslo. Grei adkomst via trikk til Frydenlund holdeplass.

Før årsmøtet blir det holdt et seminar i samme lokaler med tema: «100 år siden den russiske revolusjon: Hvilken betydning hadde den i norsk presse?

Dagsorden for årsmøtet:
1: Godkjenning av innkalling
2: Valg av møteleder og referent
3: Styrets årsberetning
4: Styrets regnskap
5: Forslag om eventuell kontingentendring
6: Eventuelle vedtektsendringer (ingen forslag er innkommet)
7: Valg

foreningens leder og nestleder
valg av fire styremedlemmer
(i tillegg til Riksarkivets representant) for ett år
revisor
valgkomité på tre medlemmer

For styret i NMF
Nils E. Øy
Leder

Ny veiledning for å ivareta arkivene i mediebedrifter

Norsk Mediehistorisk Forening skal bidra til at arkiver etter mediebedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertiden i egnet arkivinstitusjon eller av den enkelte bedrift eller organisasjon. Som et ledd i dette arbeidet utgir foreningen i samarbeid med Riksarkivet en liten veiledning i arbeidet med bevaring av pressens arkiver.

Last ned veilederen her.

Call for papers: 100 år siden den russiske revolusjon: Hvilken betydning hadde den i norsk presse?

Seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 15. februar 2017.

Norsk mediehistorisk forening skal i februar 2017 arrangere et seminar om betydningen av 1917–revolusjonen for journalistikk og presse i Norge. Seminaret vil finne sted på Institutt for journalistikk og mediefag, Pilestredet 48, HiOA, Oslo.

Den russiske revolusjonen fikk betydning for og i norsk presse på mange måter. Forholdet til Sovjetunionen preget utviklingen av norsk fagbevegelse, partier på venstresiden og pressen i mange år etter revolusjonen. Det stod hard strid om mellom de ulike retningene kontrollen over partipressen. Samtidig var lederne for fagbevegelse og parti ofte også redaktører, journalister eller aktive skribenter. Journalistikk og pressedekning bidro aktivt til å forme folks syn på den russiske revolusjon og Sovjetunionen.

Derfor kan kunnskap om pressen i Norge etter revolusjonen bidra til viktige innsikter om fagbevegelse og samfunn i Norge i tiden etter 1917. Samtidig er det nødvendig å fortolke og forstå pressedekningen av revolusjonen i lys av utviklingen i fagbevegelsen, andre sosiale bevegelser og partiene.

Med dette seminaret ønsker arrangørene å invitere til tverrfaglig dialog for å forstå betydningen av den russiske revolusjon for mediene i Norge. Vi ønsker velkommen bidrag fra ulike fagtradisjoner og disipliner. Planen er å gi ut et temanummer av Mediehistorisk tidsskrift med bidrag fra konferansen.

Seminaret vil bestå av to deler. Først vil det bli tre innledninger. Deretter vil det bli anledning til å presentere papers for videre diskusjon.

Innledninger:

Kl. 0900: Birgitte Kjos Fonn, førsteamanuensis i journalistikk og redaktør for Mediehistorisk tidsskrift, ønsker velkommen. «Hvorfor vår felles mediehistorie er viktig for å forstå vår historie».

Kl: 0910: Rune Ottosen, professor i journalistikk og nestleder i Norsk mediehistorisk forening: «Revolusjonsfrykt og krigsangst: innskrenking av ytringsfrihet i 1917». Ottosen var blant annet redaktør for «Norsk presses historie 1660-2010» bind to, «Parti, presse og publikum 1880-1945», (Universitetsforlaget 2010).

Kl: 0930: Åsmund Egge «Norsk arbeiderbevegelses forhold til Sovjetunionen – med sideblikk til arbeiderpressen». Åsmund Egge er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Blant Egges publikasjoner finner vi titler som «Komintern og krisen i Det norske arbeiderparti», «Komintern og Norge. DnA-perioden 1919-1923 En dokumentasjon»; «Aleksandra Kollontaj og norsk arbeiderbevegelse 1915-1930».

Fra ca. Kl. 1100 – 1500: Presentasjoner med påfølgende diskusjon.

Vi inviterer til å sende inn forslag til presentasjoner som diskuterer forholdet mellom den russiske revolusjon og mediene i Norge på ulike måter. Det kan for eksempel være:

Undersøkelser om den politiske journalistikken, utenriksjournalistikken eller kommentarjournalistikken i norske aviser.
Undersøkelser av enkeltaviser eller sammenligning av aviser med ulike politisk tilknytning.
Sammenligner dekningen i norske aviser med dekning i andre land.
Analyser av betydningen for den politiske polariseringen i presseorganisasjonene.
Analyser av betydningen for maktkampen i arbeiderpressen.
Nærstudier av lokalaviser.
Presentasjoner som drøfter revolusjonære lederes påvirkning på den norske debatten, f.eks. Kollontaj, Bukharin, Trotskji mfl.
Presentasjoner som drøfter betydning av revolusjonen for enkeltpersoner i pressen, f.eks. Martin Tranmæl, Sigurd Simensen, Kyrre Grepp, Eugene Olaussen, Augusta Aasen, Karl Johannessen, Kristoffer Uppdal mfl.
Undersøkelser av betydningen for ytringsfrihet, inkludert sensur, distribusjonsforbud mm.

Det er også plass til andre temaer av relevans. For å delta send oss et sammendrag av din presentasjon på maksimalt 500 ord. Sammendraget sendes på epost til professor i journalistikk og gjesteredaktør i Mediehistorisk tidsskrift Roy Krøvel, roy.krovel@hioa.no, og merkes tydelig med «Den russiske revolusjon og mediene i Norge» i «subject» -feltet.

Frist for innsending av sammendrag/ abstracts: 15. januar 2017.

Det vil bli produsert et temanummer av Mediehistorisk tidsskrift basert på bidragene på konferansen. Temanummeret skal publiseres høsten 2017.

Norsk Mediehistorisk Tidsskrift nr 25 2016 – helt gratis

Dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om avviklingen av den norske partipressen.

Les mer

Birgitte Kjos Fonn ny redaktør

Birgitte Kjos Fonn er ansatt som ny redaktør av Mediehistorisk Tidsskrift. Hun er meget godt kvalifisert til jobben både som tidsskriftsredaktør, pressehistoriker, forfatter og journalist. Fonn tiltrer som redaktør fra og med tidsskriftsutgave nummer to i 2016.

Fonn er til daglig førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), der hun blant annet er koordinator for HiOAs fagforfatterstudium.

Fonn er dr.philos. i historie og cand.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo og MSc i The Politics of the World Economy fra London School of Economics. Hun har også skrevet flere skjønnlitterære bøker. Hun arbeidet tidligere som utenriksjournalist i NTB og Dagens Næringsliv. Hun har også vært redaktør for tidsskriftet Internasjonal politikk som utis av Norsk Utenrikspolitisk institutt. Henne viktigste pressehistoriske verker er Orientering. Rebellenes avis. (2011) som også var grunnlaget for hennes doktorgrad. I 2010 var hun blant bidragsyterne til firebindsverket Norsk Presses Historie. I 2015 ga hun ut journalistutdanningens historie: 50 år med journalistutdanning. En historie om akademiseringen av et yrkesfag. Hun har også bak seg en rekke fagbøker og artikler om journalistikk senest Økonomijournalistikk. Perspektiver og metoder, sammen med Paul Bjerke og Espen Sørmo Strømme (2016).

Arve Solstad betød mye for norsk pressehistorie

Da vi mottok den triste meldingen om Arve Solstads død sist uke, ble det klart for den norske offentligheten hvilken viktig person i norsk pressehistorie som er gått bort. I alle lovordene som har blitt Arve Solstad til del er særlig hans betydning for utviklingen av den moderne politiske journalistikk og for frigjøringen av partipressen blitt framhevet. Vi i ledelsen for Norsk Mediehistorisk Forening (tidligere Norsk Pressehistorisk Forening), vil også trekke fram den store innsatsen han har gjort for det pressehistoriske arbeidet i Norge.

Allerede som magistergradstudent i statsvitenskap kom den historiske interessen til syne gjennom avhandlingen «Republikanerne i 1905», og hans historiske kunnskaper kom ofte til syne i hans analyser og kommentarer.

Etter at Norsk Pressemuseums arkiver ble flyttet fra Bærum til Riksarkivet i 1989, ble Solstad en nøkkelperson i arbeidet med å organisere foreningen «Pressearkivets Venner» i 1993. Han ble valgt som foreningens første formann og fortsatte som styreleder i ti år, til 2003. I denne perioden endret foreningen navn til Norsk Pressehistorisk forening og samtidig ble grunnlaget lagt for den store satsingen som endte med realiseringen av firebindsverket Norsk Presses historie (1660-2010). Verket ble utgitt på Universitetsforlaget i 2010.

Som medlem av styringsgruppen for Norsk Presses historie var Solstad, sammen med styreleder Per Johan Fet, helt avgjørende for å få på plass finansieringen av verket, med bidrag fra presseorganisasjoner og bransjen. Det kan neppe være tvil om at Solstads pondus og innflytelse var helt vesentlig for at prosjektet kunne realiseres.

Solstads pressehistoriske engasjement ble også til glede for studenter på Universitet i Oslo, da han i 1994 fikk en professor 2 stilling ved Institutt for medier og kommunikasjon. Bevisstheten om betydningen av pressehistorie ble en sentral del av hans pedagogiske gjerning.

Rune Ottosen
Nils E. Øy

Erika Jahr er død

Kreftsykdommen har tatt enda ett offer. Denne gang rammet det Erika Jahr, som døde 2. mai, bare 67 år gammel. Siden nyttår 2014 var hun ansvarlig redaktør for Pressehistorisk Tidsskrift, men rakk dessverre bare å stå for fire utgivelser, hvorav den siste ennå ikke er publisert.

Erika gjorde lang og fortjenstfull innsats i journalistikkens tjeneste. Etter kort tid som lærer tidlig på 1970-tallet (adjunkt UiO 1975), var hun etter Norsk Journalistskole (1977) journalist i Østlendingen og deretter i NRK/Fjernsynets opplysningsavdeling, før hun i årene 1979-1982 arbeidet som journalist i Ny Tid. Fra 1983 til 1994 hadde hun en rekke sentrale funksjoner som vaktsjef, distriktkoordinator og redaksjonssjef i ulike redaksjoner i NRK. Etter ett år som fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, vente hun tilbake til NRK-Radio som redaksjonssjef innenriks i årene 1995-97, og planleggingsredaktør 1997-99, og endelig nok en gang til Institutt for Journalistikk som fagmedarbeider, fram til 2012.

I 1982 redigerte hun boken «Faglig kvinnepolitikk – hvor går LO?» (Pax), sammen med Gro Balas, Anne Marie Berg, Brit Førde og Margit Glomm, i 1994 redigerte hun «Europaboka for journalister» (IJ-forlaget) og i 2004 redigerte hun antologien «Kjønn og journalistikk i mediene» (IJ-forlaget). I 2007 ble hun uteksaminert fra masterstudiet i journalistikk ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo med oppgaven ”Hvem satte dagsorden?: Fløypartiene SV og FRP i Stortingsvalgkampen 2005: dekning i Dagsrevyen og Aftenposten”.

Vi som de siste to årene har sittet som ledere av Norsk Pressehistorisk/Mediehistorisk Forening har hatt et usedvanlig godt samarbeid med Erika. Hun sto fram i redaktørgjerningen med stor innsikt både i historiefaget og i journalistikken, var arbeidssom, idérik og kreativ – noe som resulterte i fire praktutgaver av tidsskriftet de siste to år. Vi har all grunn til å beklage at det ikke skulle bli flere, men i dag går våre tanker først og fremst til Erikas sønn, Audun.

Erika Jahr bisettes i Vestre Gravlund nye kapell fredag 13. mai kl 14.30.

Rune Ottosen
Nils E. Øy