Styre

Norsk Mediehistorisk Forenings styre:

Henrik G. Bastiansen, styreleder
Ivar Andenæs, nestleder
Trine Østlyngen
John Olav Egeland
Rolf Werenskjold
Helge Holbæk-Hansen
Kristin Brattelid, Riksarkivet

NYESTE FACEBOOKMELDINGER

1 week ago

Det er ikke hver dag vi kan skryte av førstesidesaker på forskning.no ✨

Lars Sandved Dalens artikkel fra Mediehistorisk tidsskrift nr.2 2020 (34) blir her behørig diskutert, blant annet av klimaforsker Bjørn Samset ved CICERO og Petter Nome, her i rollen som skaper av klimadokumentaren «2048» fra 1988.

Lars Sandved Dalen har en doktorgrad i biologi og er forskningsformidler ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagbokforfatter. Nå tar han også en mastergrad ved fagforfatterstudiet ved OsloMet.

Vi synes så klart at det er veldig stas at en artikkel fra vårt spesialnummer lever videre på denne måten. Gratulerer til Lars med velfortjent oppmerksomhet til artikkelen !
forskning.no/media/hvorfor-varslet-ikke-norske-forskere-om-klimaendringene-tidligere/1795682 ... See MoreSee Less

Hvorfor varslet ikke norske forskere om klimaendringene tidligere?

forskning.no

View on Facebook

Norsk mediehistorisk forening

2 weeks ago

Som alltid vil det være en Media History-divisjon på årets NordMedia-konferanse, som finner sted i Reykjavik i august. Abstract-fristen er 19. februar: nordmedianetwork.org/nordmedia-conference-2021/divisions-and-twgs/division-4-media-and-communicat...

As always there will be a Media and Communication History Division at this year’s NordMedia Conference, which takes place in Reykjavik in August. The deadline for abstract submission is 19 February: nordmedianetwork.org/nordmedia-conference-2021/divisions-and-twgs/division-4-media-and-communicat... ... See MoreSee Less

Division 4: Media and Communication History - NordMedia Network

nordmedianetwork.org

View on Facebook

Norsk mediehistorisk forening

4 weeks ago

Norsk Mediehistorisk Forening takker for følget i 2020 og håper på et bedre år for alle i 2021. Vi vil ønske god jul med denne artikkelen om det svenske julemagasinet Smålänningens jul i tiden rundt 2. verdenskrig:

medietidsskrift.no/content/uploads/2020/12/MHT-2020-34-Ekstrand-Svenskhet-IDO.pdf ... See MoreSee Less

View on Facebook

Norsk mediehistorisk forening

1 month ago

Begrepet 'det grønne skiftet' har i løpet av de siste årene vært med å prege samfunnsdebatten. Fra det stod på trykk i en norsk avis for aller første gang høsten 2013 og fram til sommeren 2020, har begrepet stått å lese over 13 600 ganger bare i norske papiraviser. Men en studie av meningsinnholdet i sju norske aviser viser at det er langt ifra klart hva det grønne skiftet innebærer. Marte Veimo og Andreas Ytterstads artikkel i Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 34) identifiserer fem hoveddiskurser, nemlig olje, virkemiddel-, «min sak»- og bioøkonomi-diskursen, i tillegg til den mer kyniske «alle snakker om det grønne skiftet»-diskursen. Artikkelen vurderer også endringspotensialet i det grønne skiftet, i den tiden vi er på vei inn i.
medietidsskrift.no/content/uploads/2020/12/MHT-2020-34-Veimo-Ytterstad-IDO.pdf ... See MoreSee Less

View on Facebook

Norsk mediehistorisk forening

1 month ago

I 50 år har «hensynet til fremtidige generasjoner» i økende grad blitt brukt som argument for politikk. I likhet med «det grønne skiftet» er dette et begrep som kanskje kan skape inntrykk av at fremtiden er vel ivaretatt. Men ser man nærmere på bruken, slik Marianne Takle har gjort i den siste utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift (nr. 2 2020), ser man at hensynet til fremtidige generasjoner kan ivaretas på forskjellige, og delvis motstridende, måter.

Begrepet brukes ofte i offentlig debatt og i nyhetsmediene, men man må til faglitteraturen for å finne bakgrunnen for hvordan det blir brukt. Takle tar for seg tre konkrete eksempler for å vise hvilke praktiske konsekvenser bruken av hensynet til fremtidige generasjoner kan få for dagens politiske beslutninger: FNs Agenda 2030, Grunnlovens miljøparagraf 112 og legitimeringen av det norske Oljefondet. Handler hensynet om nålevende generasjoner eller om dem som ennå ikke er født, og er det noen motsetning? Handler det om såkalt «sterk» bærekraft eller om den «svake», som innebærer at naturlig kapital (f.eks. fossilt brensel, vann, luft) og menneskeskapt kapital (f.eks. bygninger, maskiner, finansielle aktiva) kan erstatte hverandre og regnes om til én felles verdi, nemlig penger? I disse dager står striden her til lands ikke bare om hvorvidt man skal legge seg på en linje med sterk eller svak bærekraft dersom man skal ta hensyn til fremtidige generasjoner, men om Stortinget, da § 112 ble vedtatt, faktisk mente at § 112 måtte få praktiske konsekvenser. Marianne Takles artikkel er et viktig bidrag til å forstå bakgrunnen for denne, og beslektede debatter.

medietidsskrift.no/content/uploads/2020/12/MHT-2020-34-Takle-Generasjoner-IDO.pdf

Illustrasjon: Endre Barstad ... See MoreSee Less

View on Facebook

View on Facebook

NYESTE TWITTERMELDINGER

Mediehistorisk @Mediehistorisk·

10 Dec

Sommeren 1970 fant en av norgeshistoriens viktigste og mest markante natur- og miljøvernaksjoner sted: den såkalte Mardøla-aksjonen. Ingrid Fadnes for seg aksjonsdeltagelsen blant lokale krefter:
https://t.co/x3QrFrv6c1

Reply on Twitter Retweet on Twitter Like on Twitter Twitter

Mediehistorisk @Mediehistorisk·

10 Dec

Hvordan ser visuell formidling av klimaendringer ut? Thale Sørlie har studert fotografisk formidling av klimaendringer i Arbeiderbladet i perioden 1948–1997. Les artikkelen her: https://t.co/snmzuIflhh

Reply on Twitter Retweet on Twitter Like on Twitter Twitter

Mediehistorisk @Mediehistorisk·

10 Dec

– Journalister var djervere enn forskere, skriver Lars Sandved Dalen. I artikkelen kan du lese om hans studie av «drivhuseffekt» som arkivmarkør i Aftenposten, Dagbladet og VG 1959–1988. https://t.co/qWp59ROo4X

Reply on Twitter Retweet on Twitter Like on Twitter Twitter