For 40 år siden skapte daværende maktutreder og professor Gudmund Hernes furore i norsk offentlighet da han lanserte uttrykket “det medievridde samfunn.” Nå kommer han med en ny vurdering av dagens situasjon.
Det innkalles til årsmøte i Norsk Mediehistorisk Forening tirsdag den 5. mars 2019, kl. 15.30 hos Fritt Ord i Oslo. Årsmøtet holdes i hovedsalen i andre etasje.
Her får du tilgang til Norsk Mediehistorisk Forenings årsberetning og regnskap for fjoråret.
Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som blant annet inneholder artikler basert på bidrag til Norsk Mediehistorisk Forenings og Nasjonalbibliotekets seminar i mars 2018: «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?»
Norges største tidsskrift for presse- og mediehistorie er digitalisert og gratis tilgjengelig på nett.
– Nå er vi i mål med vårt prosjekt med å digitalisere alle utgaver av tidsskriftet vårt, forteller Henrik G. Bastiansen, styreleder i Norsk Mediehistorisk forening. Fra første utgave i 2004 og frem til nå er det i alt utgitt 30 numre, fordelt på 15 årganger.
Årsseminaret for Norsk Mediehistorisk Forening holdes hos Fritt Ord tirsdag 5. mars 2019
Norsk mediehistorisk forening arrangerer neste utgave av sitt årlige fagseminar, og denne gang er temaet forholdet mellom journalistikk og politikk i norske medier på 2000-tallet. Hvordan kan vi beskrive og forklare dette forholdet i perioden som har gått siden år 2000?
Mens svenske homoseksuelle på starten av 50-tallet ble fremstilt som voksne menn som truet unge menn, ble norske homoseksuelle fremstilt som ofre for unge menn. Anders Gjesvik, universitetslektor i journalistikk, forteller om en rivende utvikling og liberalisering av medienes omtale av homofile, men minner om at utviklingen ikke må tas for gitt.
Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt?
Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negativ fremstilling av den homoseksuelle mannen i norsk presse tidlig i 1950-årene – etter at homoseksualitet var avkriminalisert i Sverige, men lenge før det ble avkriminalisert i Norge?
Og hvorfor er historie viktigere enn noensinne for å forstå det som skjer i vår tids medier? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift, som også har bokanmeldelser og et essay om «idrettshelten» i et mediehistorisk perspektiv.
To nye styremedlemmer ble valgt inn da årsmøtet ble avholdt 13. mars på Nasjonalbiblioteket i Oslo i etterkant av seminaret “Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?”. Den ene av dem står for en helt spesiell kontinuitet i foreningen.
Temaet digitalisering av mediehistorien interesserer. Spørsmål som “Hvilke nye forskningsmuligheter åpnes av digitaliseringen, som det ikke har vært mulig å utføre tidligere?” og “Vil digitale nettsøk erstatte tradisjonelt arkivarbeid i studiet av mediehistorie?” ble stilt da Norsk mediehistorisk forening i samarbeid med Nasjonalbiblioteket arrangerte fagseminar om hva det betyr for mediehistorien at stadig større deler av medienes innhold blir digitalisert.