Årsmøtet ble avholdt 15. februar 2017 på Høgskolen i Oslo og Akershus i etterkant av seminaret «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?»
For kommende periode (fra årsmøtet 2017 t.o.m. årsmøtet 2018 ble Henrik G. Bastiansen valgt til ny leder i foreningen. Les om de øvrige styremedlemmene i denne artikkelen.
Norsk Mediehistorisk Forening kan se tilbake på et driftsår med normal aktivitet, men med noen viktige endringer i organisasjonen. Årsberetning og regnskap for 2016 kan lastes ned som PDF ved å klikke på lenken.
Norsk Mediehistorisk Forening inviterer til seminar om betydningen av 1917-revolusjonen for journalistikk og presse i Norge.
Sted: Pilestredet 48 (Eva Balkes hus), Rom P173, onsdag 15. februar 2017 kl. 09.00 – 14.45
Den russiske revolusjonen fikk betydning for og i norsk presse på mange måter. Forholdet til Sovjetunionen preget utviklingen av norsk politikk, fagbevegelsen, partier på venstresiden og pressen i mange år etter revolusjonen.
Det innkalles til årsmøte i Norsk Mediehistorisk Forening onsdag 15. februar 2017 kl. 15.00 i lokalene til Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 48, Oslo. Grei adkomst via trikk til Frydenlund holdeplass.
Før årsmøtet blir det holdt et seminar i samme lokaler med tema: «100 år siden den russiske revolusjon: Hvilken betydning hadde den i norsk presse?
Dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler blant annet om lydfilmavisen Verden Rundt og det utenriksjournalistiske systemet i Norge i 1930-årene.
Tidskriftet er gratis og kan lastes ned (PDF) fra medietidsskrift.no
Norsk Mediehistorisk Forening skal bidra til at arkiver etter mediebedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertiden i egnet arkivinstitusjon eller av den enkelte bedrift eller organisasjon. Som et ledd i dette arbeidet utgir foreningen i samarbeid med Riksarkivet en liten veiledning i arbeidet med bevaring av pressens arkiver.
Seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 15. februar 2017.
Norsk mediehistorisk forening skal i februar 2017 arrangere et seminar om betydningen av 1917–revolusjonen for journalistikk og presse i Norge. Seminaret vil finne sted på Institutt for journalistikk og mediefag, Pilestredet 48, HiOA, Oslo.
Den russiske revolusjonen fikk betydning for og i norsk presse på mange måter. Forholdet til Sovjetunionen preget utviklingen av norsk fagbevegelse, partier på venstresiden og pressen i mange år etter revolusjonen.
Dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om avviklingen av den norske partipressen.
Birgitte Kjos Fonn er ansatt som ny redaktør av Mediehistorisk Tidsskrift. Hun er meget godt kvalifisert til jobben både som tidsskriftsredaktør, pressehistoriker, forfatter og journalist. Fonn tiltrer som redaktør fra og med tidsskriftsutgave nummer to i 2016.
Fonn er til daglig førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), der hun blant annet er koordinator for HiOAs fagforfatterstudium.
Fonn er dr.philos. i historie og cand.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo og MSc i The Politics of the World Economy fra London School of Economics. Hun har også skrevet flere skjønnlitterære bøker. Hun arbeidet tidligere som utenriksjournalist i NTB og Dagens Næringsliv. Hun har også vært redaktør for tidsskriftet Internasjonal politikk som utis av Norsk Utenrikspolitisk institutt. Henne viktigste pressehistoriske verker er Orientering. Rebellenes avis. (2011) som også var grunnlaget for hennes doktorgrad. I 2010 var hun blant bidragsyterne til firebindsverket Norsk Presses Historie. I 2015 ga hun ut journalistutdanningens historie: 50 år med journalistutdanning. En historie om akademiseringen av et yrkesfag. Hun har også bak seg en rekke fagbøker og artikler om journalistikk senest Økonomijournalistikk. Perspektiver og metoder, sammen med Paul Bjerke og Espen Sørmo Strømme (2016).
Da vi mottok den triste meldingen om Arve Solstads død sist uke, ble det klart for den norske offentligheten hvilken viktig person i norsk pressehistorie som er gått bort. I alle lovordene som har blitt Arve Solstad til del er særlig hans betydning for utviklingen av den moderne politiske journalistikk og for frigjøringen av partipressen blitt framhevet. Vi i ledelsen for Norsk Mediehistorisk Forening (tidligere Norsk Pressehistorisk Forening), vil også trekke fram den store innsatsen han har gjort for det pressehistoriske arbeidet i Norge.
Allerede som magistergradstudent i statsvitenskap kom den historiske interessen til syne gjennom avhandlingen «Republikanerne i 1905», og hans historiske kunnskaper kom ofte til syne i hans analyser og kommentarer.
Etter at Norsk Pressemuseums arkiver ble flyttet fra Bærum til Riksarkivet i 1989, ble Solstad en nøkkelperson i arbeidet med å organisere foreningen «Pressearkivets Venner» i 1993. Han ble valgt som foreningens første formann og fortsatte som styreleder i ti år, til 2003. I denne perioden endret foreningen navn til Norsk Pressehistorisk forening og samtidig ble grunnlaget lagt for den store satsingen som endte med realiseringen av firebindsverket Norsk Presses historie (1660-2010). Verket ble utgitt på Universitetsforlaget i 2010.
Som medlem av styringsgruppen for Norsk Presses historie var Solstad, sammen med styreleder Per Johan Fet, helt avgjørende for å få på plass finansieringen av verket, med bidrag fra presseorganisasjoner og bransjen. Det kan neppe være tvil om at Solstads pondus og innflytelse var helt vesentlig for at prosjektet kunne realiseres.
Solstads pressehistoriske engasjement ble også til glede for studenter på Universitet i Oslo, da han i 1994 fikk en professor 2 stilling ved Institutt for medier og kommunikasjon. Bevisstheten om betydningen av pressehistorie ble en sentral del av hans pedagogiske gjerning.
Rune Ottosen
Nils E. Øy